Hopp til innhold

Down (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Down
An Dún (ga)
Downkatedralen i Downpatrick

Flagg

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
ProvinsUlster
Ligger vedLough Neagh (retning ut fra posisjon: nordvest)
Irskesjøen (retning ut fra posisjon: øst, sør)
North Channel (retning ut fra posisjon: nordøst)
Grunnlagt16. århundre
Oppkalt etterDownpatrick
Adm. senterDownpatrick
PostnummerBT
Areal2 448 kvadratkilometer
Befolkning552 261 (2021[1])
Bef.tetthet217,18 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.8 meter
Nettsidediscovernorthernireland.com/destinations/county-down
Kart
Down
54°22′N 5°56′V
Down på Commons

Down (irsk: An Dún)[2] er et grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Down er et av de ni grevskaper i Ulster og ett av de tradisjonelle trettito grevskapene på øya Irland.[3] Etter omleggingen av lokalstyret i Nord-Irland har det ikke lenger noen administrativ funksjon, og er i den sammenheng erstattet av distrikter. Den tradisjonelle administrasjonsbyen er Downpatrick. Grevskapet har sin backgrunn etter første ledd i stedsnavnet Downpatrick.[3][4] Down grenser til grevskapet Antrim i nord, Irskesjøen i øst, grevskapet Armagh i vest og grevskapet Louth over havinnløpet Carlingford Lough i sørvest. Totalt dekker grevskapet et areal på 2490 km2 og har i henhold til folketellingen i 2021 en befolkning på 552 261 innbyggere.[1]

Øst i grevskapet ligger det store havinnløpet Strangford Lough og Ardshalvøya. Den største byen er Bangor på nordøstkysten. Tre andre store byer er på grensen: Newry ligger på den vestlige grensen til grevskapet Armagh, mens Lisburn og Belfast ligger på den nordlige grensen til grevskapet Antrim. Down inneholder både det sørligste punktet i Nord-Irland (Cranfield Point) og det østligste punktet for hele øya Irland (Burr Point). Irlands nasjonalhelgen, sankt Patrick, er kjent for å være gravlagt ved Downkatedralen i Downpatrick, angivelig sammen med sankt Brigid av Kildare og sankt Columba av Iona.[5]

Down var ett av to grevskaper i Nord-Irland som hadde et protestantisk flertall på tidspunktet for folketellingen i 2001. Det andre grevskapet med protestantisk majoritet var grevskapet Antrim i nord.[6] Fra og med folketellingen for 2021 er Down nå det eneste grevskapet der det er flertall med protestantisk bakgrunn.[7] I folketellingen for 2021 hadde Ards og nordlige Down det høyeste antallet med svaret «Ingen relgion» (30,6 %) for Nord-Irland.[8]

I mars 2018 publiserte avisen The Sunday Times sin liste over beste steder å bo i Storbritannia, som også omfattet fem steder i Nord-Irland. Listen hadde tre steder i grevskapet Down: Holywood, Newcastle og Strangford.[9] En del av Down er kjent som «Brontë Homeland», etter Patrick Brontë, faren til Anne, Charlotte og Emily Brontë, som er beliggende mellom Rathfriland og Banbridge hvor Patrick Brontë hadde sin kirke. Patrick Brontë (opprinnelig Brunty) var født i denne regionen.[10]

Toponymi

[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Down har sitt navn fra dún, det irske ordet for en borg eller festning, et ord eller begrep som er relativt vanlig i irske og keltiske stedsnavn, eksempelvis som Dundee, Dunfermline og Dumbarton i Skottland og Donegal og Dundalk i Irland).[11] Den aktuelle festningen var i den historiske byen Downpatrick, opprinnelig kjent som Dún Lethglaise («borgen på den grønne siden» eller «borgen med de to ødelagte lenkene».[12][13]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Mournefjellene

Dun har to betydelige halvøyer: Ardshalvøya og Lecalehalvøya.

Grevskapet har en kystlinje langs havinnløpene Belfast Lough i nord og Carlingford Lough i sør (som begge har tilgang til havet). Strangford Lough ligger mellom Ardshalvøya og fastlandet. Down har også en del av bredden av innsjøen Lough Neagh. Av dem mindre fjellene er Lough Island Reavy og Castlewellan Lake nær Castlewellan, Clea Lough nær Killyleagh, Lough Money og Loughinisland nær Downpatrick og innenfor Mournefjellene er Silent Valley- resorvaret, Ben Crom-resorvaret , Spelgadammen og Lough Shannagh.

Kysten av Belfast Lough
King John's Castle ved Carlingford Lough

Ved en annen topp, Slieve Croob har elven Lagan sitt utspring. En annen elv som renner gjennom grevskapet er Clanrye. Elven Lagan danner det meste av grensen til grevskapet Antrim. Elven Bann renner også gjennom de sørvestlige områdene av grevskapet. Andre elver er Clanrye og Quoile.

Det er flere øyer utenfor kysten av Down: Mew Island, Light House Island og Copelandøyene, som alle ligger nord for Ardshalvøya. Gunn Island ligger utenfor Lecalekysten. I tillegg er det minst sytti øyer (flere bebodde) sammen med mange holmer – eller pladdies – i Strangford Lough,[14] selv om folketradisjonen hevder at det er 365 øyer i Strangford Lough, én for hver dag i året.[15]

Grevskapet Down er der, med ordene til sangen av Percy French (1854–1920), «Mornes fjell sveiper ned til havet»,[16][17] og området rundt Mournefjellene i granitt er kjent for sin natur, og omfatter blant annet fjelltoppen Slieve Donard, som er det høyeste stedet i Nord-Irland og i provinsen Ulster med 848 moh..[18] En annen viktig topp er Slieve Croob, på 534 moh,[19]og er kilden til elven Lagan.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Steinsirkelen Ballynoe fra oldtiden i nærheten av Downpatrick
Dromore Mound er levningene av en normannisk borg av typen Motte-and-bailey

Fra 400-tallet og fram til 1177 utgjorde det området som idag er grevskapet Down en sentral del av det irske kongeriket Ulaid. Det området var et hyppig mål for angrep fra norrøne nordboere som kom seilende sørover langs kysten som vikinger fra de nordlige øyene på 700- og 800-tallet, men hard lokal motstand hindret de norrøne i å etablere permanente bosetninger i regionen, noe de klare å gjøre lengre sør, som Dublin. I 1001 angrep en flåte ledet av den norrøne krigeren Sigtrygg Silkeskjegg store deler av regionen som gjengjeldelse for at Ulaid hadde nektet å tilby ham et fristed fra Brian Boru året før.[20]

Regionen ble invadert av normannerne i 1177. Fra 1180 og til utpå 1600-tallet kom det bølger av engelsk og skotsk immigrasjon. I 1569 vedtok det irske parlamentet «An Act for turning of Countries that be not yet Shire Grounds into Shire Grounds»,[21] det vil si å administrere ulike områder og distrikter til shirer etter engelsk mønster.

Bosetningen av Ulster og Irland på 1500-1600-tallet ble eiendommer tatt fra innfødte irlendere og gitt til innvandrende engelske og skotske nybyggere. Disse var protestantiske i motsetningen til de katolske irlenderne, og således lojale til den engelske monarken. Under vilhelmskrigen i Irland (1689–1691), som var krigshandlingene som fulgte i kjølvannet av at Jakob II av England ble avsatt i 1688, og Down var da et senter for protestantisk opprør og motstand mot styret til den katolske kong Jakob II. Etter å ha dannet en bondehær ble protestantene beseiret av den irske hæren ved Dromore og tvunget til å trekke seg tilbake, noe som førte til at hele Down falt under jakobinsk kontroll. Senere samme år ankom den tyskfødte marskalk Fredrik von Schomberg store ekspedisjon Belfast Lough på vegne av Vilhelm av Oranien og erobret Bangor. Etter å ha beleiret festningen Carrickfergus, marsjerte Schomberg sørover til militærleiren ved Dundalk, og ryddet grevskapet Down og mye av resten av øslige Ulster av troppene til Jakob II.[22]

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Veikrysset i Ballynahinch
Pubskilt i Belfast

I henhold til folketellingen av hadde grevskapet Down en befolkning på 552 261 innbyggere, noe som gjør det til det nest mest folkerike grevskapet i Nord-Irland.[1]

Samfunnsbakgrunn og religion

[rediger | rediger kilde]
Religiøs tilknytning eller oppfostring (2021)[23]
Religiøs tilknytning eller oppfostring Antall %
Protestantiske og annen kristendom 296 228 53,54 %
Katolsk 178 523 32,27 %
Ingen religion 70 046 12,66 %
Annen religion 8 464 1,53 %
Totalt 553 261 100,00 %

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]

Kumlokk

[rediger | rediger kilde]

Det er en tradisjon for ulike utforminger og design av kumlokk i grevskapet Down framfor standardisert design. Et lite eksempel:

  • BCG
    BCG
  • Bells
    Bells
  • Davidson
    Davidson
  • Halkyn
    Halkyn
  • PAM
    PAM

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «County», NISRA
  2. ^ «An Dún / Down», Placenames Database of Ireland
  3. ^ a b Taylor, Isaac (1898): Names and Their Histories. Rivingtons, s. 111
  4. ^ Lewis, Samuel (1837): «The See of Down» i: A Topographical Dictionary of Ireland (søkbar database), Library Ireland
  5. ^ Kearcsadmin (1. februar 2012): «St. Brigid's Day», County Kildare Archaeological Society
  6. ^ Wouters, Ferre (6. mars 2019): «Communal counting: The Northern Ireland census», FactCheckNI
  7. ^ «Religion or religion brought up in», NISRA
  8. ^ «Northern Ireland Census 2021» (PDF), NISRA
  9. ^ Price, Ryan (16. mars 2018): «Five places in Northern Ireland included in Best Places to Live in Britain list», The Irish Post
  10. ^ «Bronte Homeland Interpretative Centre», Discover Northern Ireland. Arkivert fra originalen den 31. juli 2014
  11. ^ Long, David (2015): Lost Britain: An A-Z of Forgotten Landmarks and Lost Traditions. Michael O'Mara Books. ISBN 9781782434412; s. 65
  12. ^ Praeger, Robert Lloyd (1900): Official Guide to County Down and the Mourne Mountains. M'Caw, Stevenson & Orr. s. 123. Sitat: «Dún county down».
  13. ^ «Dún Pádraig / Downpatrick», Placenames Database of Ireland
  14. ^ Strangford Lough Area Arkivert 18. februar 2023 hos Wayback Machine., Belfast Guzzi
  15. ^ «Hands On Nature – Strangford», BBC
  16. ^ French, William Percy : «The Mountains of Mourne», All Poetry
  17. ^ Mountains o'Mourne by William Percy French (read by Tom O'Bedlam), YouTube
  18. ^ «Slieve Donard Mountain» MountainViews
  19. ^ Slieve Croob Mountain, MountainViews
  20. ^ Hudson, Benjamin T. (2005): Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion, and Empire in the North Atlantic, United States: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-516237-0; s. 86–87.
  21. ^ «11 Elizabeth I, Session 3, Chapter 9» (PDF), The Statues at large passed in the Parliaments held in Ireland (1569)
  22. ^ Zabeck, David T. (11. desember 2020): «Frederick Schomberg: ‘Ablest Soldier Of His Age’», Historynet.com
  23. ^ «Religion or religion brought up in», NISRA

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Harris, Walter, tilskrevet (1744): The Ancient and Present Stare of the County of Down..., Dublin.
  • Augusteijn, Joost, red. (1919): The Memoirs of John M. Regan, a Catholic Officer in the RIC and RUC, 1909–48, District Inspector, Co. Down 1930s, , ISBN 978-1-84682-069-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Down_(grevskap)&oldid=23960445»